Frank Gunnnar Ovesen

Vær der for meg.
Gi meg ros, si jeg er flink. Gi meg oppmuntring, si at jeg kan. Bare at noe er vanskelig og tar tid å lære. Gi meg troen på mitt selvbilde. Gi meg tro på en egenverdi jeg kan leve med.

Vær der for meg når jeg krever lærdom,
og jeg trasser for å finne grenser. Vær tålmodig og vis meg grensen når jeg tråkker over. Ikke straff meg for feil jeg ikke vet om, men fortell meg hva som er rett.

Jeg tror på deg, du er mitt forbilde.
Gjør slik du vil jeg skal lære. Vær min leder og vær deg selv. Lær meg at det er lov å le, at det er lov å gråte, at det er lov å bli sint. Gjør det du, så tør jeg og. Le til meg, sammen med meg. Men ikke av meg.

Er du sint på meg, forklar meg hvorfor,
Gråter du, vil jeg trøste deg. Men ikke gi meg skylden for dine tårer. Det kan ikke jeg forsvare meg mot.

Ikke gå i fra meg,
om kvelden når jeg trenger deg. Gi meg trygghet til å sovne alene, og ta deg tid til å høre på en vond drøm. FORTELL MEG AT DU ER GLAD I MEG, og alltid passer på meg.

Hold dine løfter,
så lærer jeg å holde mine. Vær stolt av meg når jeg forteller deg om feil jeg har begått. Så lærer du meg ærlighet og fortrolighet.

Trøst og blås
når jeg har slått meg på kneet. ikke prøv å lære meg at det er farlig å klatre i trær, og så si, hva var det jeg sa. ikke straff meg med avisende rygg når jeg prøver å utforske min radius. Vær der for meg og hjelp meg å utforske. Jeg er trygg på deg.

Ikke få meg til å gjøre ting
du selv ikke vil. Ikke gi meg dårlig samvittighet for å ha såret noen. Jeg sårer ingen med vilje. Jeg har ennå ikke lært hvordan man gjør.

Ikke snakk om mine uferdigheter til andre.
Jeg stoler på deg. Det er mye jeg ikke kan. Men du vil lære meg alt du kan og lede meg på rett vei, slik at at jeg kan få lærdom og kunnskap du ikke kan gi meg. Vær der for meg alltid når jeg trenger deg, da lærer du meg trygghet og tillit, og med det kan jeg klare alt.

Lær deg og LYTTE.
Når jeg ber deg lytte til meg
og du begynner å gi meg råd,
har du ikke gjort det jeg ba om.

Når jeg ber deg lytte til meg
og du begynner å fortelle meg
hvorfor jeg ikke burde føle slik.

Når jeg ber deg lytte til meg
og du synes jeg må gjøre noe
for å løse mine problemer,
har du sviktet meg,
så rart enn det kan virke.

Så vær så snill,
bare lytt og høre på meg.
Og hvis du vil snakke,
så vent noen minutter på din tur,
og jeg lover at jeg skal lytte til deg.

Derfor har vi VENNER.
Da venner ble til var
tanken ganske klar
for venner har no`i seg
som ingen ande har.

De har en hånd som hjelper.
De lytter og forstår.
De flykter ikke unna,
men blir når andre går.

Derfor har vi venner og
en av dem er nettopp deg.

LIVET.
Livet er ikke altid rettferdig ,
og det er vondt å godta at noen
bryr seg om man har det vanskelig.

Du har så visst ikke fortjent
dette,og det kan være vanskelig
og finne en utvei.

Men ved å leve seg igjennom
utfordringene kan man komme,
styrket ut på den andre siden.

Slik vil du erfare noe som gir
deg styrke til og komme videre.

Hold fast ved dette og hvit at jeg
vil støtte deg så godt jeg kan.

Mellom LIV OG DØD.
Mellom liv og død
Mellom dur og moll
Mellom surt og søtt
Mellom kjærtegn og vold

Mellom vantro og tro
Mellom visdom og dårskap
Mellom latter og gråt
Mellom gudomlighet
og fanskap

Mellom svart hvitt
Mellom hav og sand
Melom tid og rom
Mellom regnskog og
sand

Mellom død og liv
Mellom der et sted,
finnes jeg.

EN KAN KJØPE SEG.

Mat men ikke appetitt

Medisin men ikke helse

Kunnskap men ikke visdom

Luksus men ikke sinnsro

Underholdning men ikke glede

Status men ikke ære

Kamerater men ikke venner

Seng men ikke søvn

Hus men ikke et hjem

Rolige dager men ikke fred

..Angst - Redsel!!!
Takk for at jeg får være med. Det jeg helst ville er å sitte stille -- en tid.Bare sitte å se på. Bare være hos dere. Kan jeg bare lytte litt først ???. Jeg liker dere , men er redd likevel. Redd for å miste noe av det jeg er. Jeg tør ikke si noe om det. La meg få sitte her så lenge. La meg bare bli vant til skyggene. La meg være litt til. Da kan jeg.kansje...

....Alt !!!...
Alt har betydning
et spark ,et klyp,
et iskaldt blikk
og en ørfik, vonde ord
ydmykende ord erting
og dytting dreper
livsgnist og litt
selvtilit hver dag

Alt har en betydning
et smil,et blikk
et nikk et håndtrykk
en klem ,eller en lett
berøring koster så lite
og redder liv hver dag.

..Voksne..
Voksne er de som har lange kropper
og viktige jobber og kaffekoppper
og hytter og biler og firkantplener
Voksne er de som bestandig mener.

Voksne er de som tar middagslurer
og puster så høyt at de snorkedurer
og leser avisen i bestestolen
Voksne er de som synes best om skolen.

Voksne er som har store skatter
og grinete sjefer og jålehatter
og rynker i pannen og hodepine
Voksne er de med alvorlig mine

Voksne er de som får sitte på trikken
og krangler og kjefter i storpolitikken
og legger seg når de er lyst og trette
Voksne bestemmer når barna er mette.

Voksne er de som er sliten bestandig
og lager fest med dansing og brandy
Voksne er de som så veldig lett glemmer
at barn ikke ønsker seg kjefting

..men klemmer..

UTEN VENNER HAR DU INGENTING !
Det var en gang en liten gutt som lett ble sint. Hans far gav ham en neve spiker og sa til ham at hver gang han ble sint, skulle han gå ut bak huset og slå inn en spiker i stakitt. Første dagen slo gutten inn 37 spiker. Etter noen uker lærte han seg å kontrollere sitt sinne og antall innslåtte spiker minsket hele tiden. Han merket at det er lettere å beherske sitt sinne enn å slå i spikeren i et stakitt. Til slutt kom den dagen da gutten ikke ble sint en eneste gang. Han fortalte dette til sin far og denne foreslo at han skulle dra ut en spiker fra stakittet hverdag han ikke ble sint i det hele tatt. Dagene gikk og etter en tid kunne gutten fortelle sin far at det ikke fantes en eneste spiker igjen i stakittet. Da tok faren guttens hånd og leide ham ut til stakittet. Der sa han til gutten: Det var bra gjort, min sønn, men se på alle disse hullene. Dette stakittet blir aldri mer som det har vært. Når du sier noe i sinne, etterlater du nettopp et slikt arr. Som om du skulle stikke en kniv i et menneske og dra den ut igjen. Det spiller ingen rolle hvor mange ganger du ber om forlatelse, skaden er allerede skjedd. En skade forårsaket av et uvennlig ord gjør like vondt som et fysisk slag. Venner er i seg selv svært spesielle edelstener. De gjør deg glad og støtter deg i alt. De lytter til deg når du har bekymringer, berømmer deg og er alltid klar til å åpne sitt hjerte for deg.