OPPSIGELSE
"Med dette vil jeg si opp mitt ansvar som voksen:
Jeg har bestemt at jeg kun vil akseptere ansvarsområdene til en 8 åring
Jeg vil gå på McDonald's og tro at det er en 4 stjerners restaurant.
Jeg vil tro at M & Ms "Nonstopp" er bedre enn penger, for du kan spise dem.
Jeg vil ligge under et stort tre og ha en saftkiosk sammen med vennene
mine på en varm sommerdag.
Jeg vil tilbake da livet var enkelt:
Når alt man visste var farger, gangetabellen, og barnesanger,og
ingenting brydde deg, for alt du visste at du ikke visste at du visste,
brydde du deg ikke om. Alt du visste var å være lykkelig fordi du ikke
visste om bekymringer som du skulle bekymre deg om.
Jeg vil tro at verden er rettferdig; at alle er ærlige og snille.
Jeg vil tro at alt er mulig.
Jeg vil ha muligheten til å bli overbegeistret for de små ting igjen.
Jeg vil leve enkelt igjen.
Jeg vil ikke at min dag skal bestå av datakræsj, fjell av papirarbeid,
dårlige nyheter, hvordan få lønnen til å vare en hel måned, slippe
legeregninger, sladder, og miste mennesker man er glad i.
Jeg vil tro på betydningen av en klem, et smil, et vennlig ord,sann
rettferdighet, fred, drømmer, og lage engler i snøen.
Så . . . her er visakortet mitt , bilnøklene mine, regningene mine
og pensjonsforsikringen min.
Jeg trekker meg herved offisielt som voksen !!
Og hvis du vil diskutere dette videre, så må du fange meg først,
fordi........
......sisten! Du har den.
Sees på lekeplassen !"...Mvh..Franki
Politisk og Sosialt.
6.-klassingen kom hjem fra skolen en dag og ba fortvilet sin far om hjelp til leksene. Selvfølgelig, svarte far. Ingen problemer. Hva trenger du hjelp til ? Gutten forklarte at de hadde fått to dager på seg til å definere hvordan samfunnet henger sammen politisk og sosialt - rett og slett hvordan det er bygd opp. Faren var ikke like selvsikker lenger, men ville likevel gjøre sitt beste. La meg gi deg et eksempel, sa han. Siden det er jeg som bidrar med inntektene her i huset, så kan jeg være kapitalismen. Din mor bestemmer og styrer alt, dermed er hun regjeringen. Hushjelpen (som også bodde i huset) arbeider hele døgnet, dermed kan hun epresentere arbeiderklassen. Du min sønn, kan være folket, mens din lillebror på 2 år er en ypperlig representant for fremtiden. Skjønner du noe av hva jeg mener ? Nei, dette er jeg ikke helt sikker på, men jeg skal sove på det, svarte sønnen. Utpå natten våknet gutten av at lillebroren skrek. Ved å gå bort til sengen, skjønte han på lukten at noe burde gjøres med bleiene. Han gikk og banket på foreldrenes rom, men ingen svarte. Han gikk inn, bare for å finne sin mor sovende alene i sengen. Han prøvde å vekke henne, men fikk ingen respons. Han gikk så videre til hushjelpens rom og banket på. Ingen svarte, og han prøvde å gå inn, men døren var låst. Gjennom nøkkelhullet kunne han se hushjelpen og sin egen far svært opptatt. Han dundret på døren, men fikk ikke svar. Irritert gikk han bare å la seg igjen, dro dyna over hodet og sovnet. Neste morgen var alle samlet til frokost, og hans far var nyskjerrig på om han hadde lært noe av eksempelet fra dagen før. Ja, svarte gutten. Nå skjønner jeg hvordan alt henger sammen, sa han. Vel, hva venter du på. La oss høre, sa faren spent. Gutten trakk pusten godt inn og begynte: Mens kapitalismen høvler over arbeiderklassen, sover regjeringen, folket blir totalt ignorert og fremtiden er full av dritt!
|